Article

Fornuft og følelser i strategimobilisering

Vi låser ikke følelsene inne når vi låser døren og går på jobb om morgenen

93% av medarbeiderne i norske virksomheter forstår ikke strategien og de tilhørende forventningene.

Author

Anne Christine Bergem

Fornuft og følelser i strategimobilisering

Er noe så mykt som følelser viktige når det kommer til noe så hardt som implementering av strategier? Gary Hamel (Competing for the Future, What Matters Now, m.fl.) sier det slik: “Today, no leader can afford to be indifferent to the challenge of engaging employees in the work of creating the future. Engagement may have been optional in the past, but it’s pretty much the whole game today”.

Er det mulig å forestille seg et liv uten følelser? Hver eneste dag sier hver av oss i gjennomsnitt 16.000 ord. Vi snakker mindre enn vi tenker, heldigvis, så vi kan bare ane hvor mange tusen tanker som flyr gjennom hodene våre daglig. Og merk: De fleste av disse tankene er ikke fakta, men bedømminger og evalueringer flettet sammen med følelser – noen positive og til hjelp, andre negative og slett ikke til særlig støtte for oss. Følelsene er til stede i oss i enorme mengder hvert eneste døgn. Aksepten for dem er økende, og de spiller en stadig større rolle også i arbeidslivet. Vi låser ikke følelsene inne når vi går på jobb om morgenen.

Ikke la oss begrave oss i følelser med én gang

La oss distansere oss litt og se på engasjement og forståelse – utenfra. En undersøkelse som vi i Implement Consulting Group har gjort, viser at kun 14% av medarbeiderne i norske virksomheter anser seg som fullt ut engasjerte i jobben sin. Bare 7% forstår bedriftens strategi og hva som forventes av den enkelte. Undersøkelsen viser at så mange som 86% ikke er fullt ut engasjerte og at 93% ikke forstår strategi og tilhørende forventninger. Og kan vi klandre de ansatte for dette? Engasjement for virksomheten man jobber i; det å være i stand til å forstå den, leve i den og levere i og for den hver eneste arbeidsdag, det kan ikke bare være opp til hver enkelt.

Håndballgutta har klart noe som enhver virksomhet kan misunne dem: Å ta ut kraften i engasjementet. Potensialet som ligger i at følelsene aktiveres – og kanaliseres

E for emosjoner

Dessuten er den helt nye tiden over oss. Dagen i dag ser kanskje ikke så annerledes ut enn dagen i går, men er helt forskjellig fra dagen for fem, for ikke å snakke om 15 år siden. En merkbar forskjell er at følelser har blitt noe som løftes frem; personlig, profesjonelt og på samfunnsnivå. Vi ser og hører det daglig. Der vi før sa “Hei”, sier vi nå “Hvordan har du det?”. “Vi sees” eller “Ha det!” erstattes ofte av “Kos deg!”. Ungdomsforskere melder om en ny kosegenerasjon. Og det som tidligere var bak lukkede dører eller lukkede ansikter, vises i mye større grad offentlig. Pressemeldingen som i 1998 gikk ut fra Statsministerens kontor, representerte en milepæl i en ny åpenhet: “Kjell Magne Bondevik er av sin lege sykmeldt, foreløpig for 1 uke fra søndag 30. august, på grunn av en depressiv reaksjon som følge av overbelastning.” Det å vise følelser betyr ikke lenger at du ikke har autoritet. Da Kong Harald talte i Dronningparken i fjor, ble han hyllet av medier verden over, deriblant av Independent, som omtalte ham som emosjonell og åpenhjertig.

“Ingen lærte oss å ta vare på mennesker og natur da vi studerte økonomi på 80-tallet”, skrev journalist Kathrine Aspaas for en tid tilbake, og fortsatte med at nå må vi “lære oss omtanke, praktisere tillit og tilegne oss selvinnsikt. Vi er topptrent på konkurranse. Topptrent på hardtslående argumenter. Nå må vi lære å lytte.”

Det som virket før, virker ikke lenger

Tidligere i år hentet Norges håndballherrer overraskende nok hjem et VM-sølv. I den garderoben har det tradisjonelt vært mye testosteron. Landslagsveteran Joakim Hykkerud lettet på sløret om hva som blir sagt når laget står i 1 minutts timeout under kampene: “Vi sier ting som “Du er best”, “Jeg elsker deg” – og så er det mye grining.” Det er lov til å furte, være grinete og lei seg – men bare i 20 minutter, har laget bestemt. Med andre ord, det knaker i gamle strukturer.

Håndballgutta har klart noe som enhver virksomhet kan misunne dem: Å ta ut kraften i engasjementet. Potensialet som ligger i at følelsene aktiveres – og kanaliseres. Faktisk husker vi også bedre når vi samtidig føler noe: “Følelsene våre er med på å gi relevans til det vi opplever”, sier førsteamanuensis Alexander Olsen ved Institutt for psykologi ved NTNU.

FØLELSER – emosjoner – skal ikke erstatte rasjonelle strategiske budskap, men må nå få sin rettmessige plass i tillegg, for å mobilisere hele mennesket og hele virksomheten. Det handler om å definere et felles mål som samler medarbeidere og ledere på alle plan. Som motiverer og mobiliserer til innsats.

Men: Det som motiverer lederne, motiverer ikke medarbeiderne

Så hva motiverer til innsats? Selv om vi formidler et budskap som også snakker til følelsene, så vil dette bare appellere til en brøkdel av medarbeiderne dersom historien handler om hvilken effekt strategien har for selskapet. Hvorfor? Veldig ofte er strategiske budskap formulert ut fra et ledersynspunkt – og det lederne selv blir målt på. Hvor motivert kan man som medarbeider bli av det? Fire andre kilder til engasjement og motivasjon må tas i betraktning om hele organisasjonen skal mobiliseres. Budskapet om effekten for selskapet, som lederne baserer 80% av budskapene sine på, treffer ikke de fleste av medarbeiderne – fordi deres motivasjon ligger andre steder: I effekten for samfunnet, for teamet/kollegaene, for kunden eller for dem selv som individ. Fordelingen er jevn mellom disse, med ca. 20% på hver av de fem dimensjonene, og uavhengig av nivå i organisasjonen.

Hvordan gjør man det? Hodet og hjertet

Strategi er et altfor viktig tema til at vi bare kan snakke til hodet. I Implement utarbeider vi et kjernekonsept, med en rasjonell, men først og fremst emosjonell tilnærming til strategibudskapet. Det skal skape en rød tråd og gjenkjennelse i kommunikasjonen og sørge for at vi ikke glemmer hjertet. Da spør vi: Hvem snakker vi med og til, og hva ønsker vi at de skal tenke på, føle, tro på eller gjøre? Hva skal være stemmen og stemningen i budskapene? Klok bruk av slik emosjonell representasjon gir organisasjonen mulighet til å forstå strategiske budskap og til å respondere – på noe de ellers ikke kunne ha gått inn i. Det kan sammenliknes med et nytt språk: Hvis noe er helt gresk for deg, hvordan skal du da kunne engasjere deg? Melde deg på? Gi feedback? Bidra?

Vi utvikler et kjernekonsept for å sette mål og fylle det med mening, tegne opp et fellesprosjekt for alle i organisasjonen og sikre respons gjennom elementer som navn på prosjektet, visuelle uttrykk, fotostil, grafiske elementer, ordbruk og sjargonger. Fellesnevneren er at disse rører ved emosjonene eller vekker oppmerksomhet, interesse eller minner. Med argumentasjonsteknikkene logos, etos og patos sørger vi for bredde i tilnærming til budskapet. Medarbeiderne kan virksomheten best. Deres bidrag er derfor uvurderlig i strategiarbeidet. Et godt kjernekonsept vil:

  • drive persepsjon (oppmerksomhet, interesse, hukommelse), som vil
  • drive kognisjon (tenke, lære, erkjenne), som vil
  • drive følelsene

Medarbeiderne får med det tildelt et språk, et fellesskap, et verktøysett. De gis mulighet til å få utløp for synspunkter og levere bidrag. Dette vil så igjen drive handling.

Hvor var du da Brå brakk staven?

Når det kommer til viktige hendelser i livet, så vet du eksakt hvor du var, hva du følte, hvordan det så ut rundt deg – du tar inn omgivelsene på en helt spesiell måte. Hvis du er gammel nok: da Brå brakk staven. Eller terrorangrepene i 2011. Da du ble dumpa første gang. Det kommer av at følelsene aktiveres.

Forfatter Maya Angelou sa det veldig presist: “People will forget what you said. They will forget what you did. But they will never forget how you made them feel.”

Oppmerksomhet. Læring. Handling.

Emosjoner er superpower. Følelser er en kraft du vil ha med på laget i din organisasjon, sammen med fornuften.